Susan Schwartz Senstad: Musikk for det tredje øret

Mette er gift med Hans Olav. Mette er jøde. Datter av to som overlevde konsentrasjonsleirene og krigens redsler.Dette preger Mette mer enn hun vil innrømme. Hun kan dessuten ikke få barn, noe
hun sliter med fordi hun lovte faren før han døde at hun skulle få tre.
Det er nok en gang krig I Europa, og da Mette finner ut at hun kan hjelpe, er det ingen som kan stoppe henne.

Det kroatisk – bosniske ekteparet Zheljka og Mesud har søkt asyl i Norge. Og de blir innlosjert privat hos Mette og Hans Olav.
Hans Olav deler ikke sin kones begeistring over å ha fremmede I huset, og provoseres av Mesuds brå måte å være på.

Det blir fort tydelig at dette ikke kan gå og flyktningene flytter ut.
Men Mettes sarte sinn settes helt ut av spill etter møtet med de to.
Hun åpner posten som kommer til dem etter at de har flyttet, og finner på den måten ut at Zheljka har en sønn, resultat av krigens overgrep, og at Zheljka ikke vil ha han. 

Men det vil Mette. Hun oppsporer ungen og vil ta han selv, hvis ikke noren vil ha han.

Dette er den ytre historien. Men det er så mye mer. Vi får høre om Zheljkas opplevelser under krigen, og også om livet hennes før krigen. Om alt det grusomme som skjedde, og alt det vonde som førte henne hit hun er i dag; et fremmed land med en ektemann som føles fremmed, som ikke kan godta barnet hun fødte etter uttallige voldtekter, som førte henne inn I den gale Mettes liv.

Dette er en utrolig sterk roman. Det er så lett å glemme at det er mennesker det handler om når man ser klipp dag etter dag på dagsrevyen, det blir så uvirkelig. Denne boken gjør det virkelig. Den tar for seg vanskelige temaer uten å bli grov eller dømmende, klarer å skildre brutale hendelser uten å ty til klisjeer.

Det er vondt og tankevekkende å lese denne boken, men jeg vil påstå at det er nødvendig.