Therese er en dansk kvinne i slutten av tjue åra. Hun jobber som tv journalist I utenriksavdelingen i dansk fjernsyn, med Russland som
spesialfelt.
Da vi møter henne kommer hun hjem fra Moskva, og oppdager at hun er blitt forelsket i en kollega fra innenriksavdelingen. Det passer henne dårlig da Paul er den kjekkeste på hele stasjonene og kjent som en ordentlig skjørtejeger.
Men ting skjer; Therese og Paul blir snart et par. Therese syns, selv i den første forelskelsens rus, at Paul er litt vel pågående, og vil ikke flytte sammen med han enda. Han er også ganske eiesyk, noe han beviser svært offentlig, da han ber sjefen for fjernsynsstasjonen om å holde fingrene av fatet på en firmafest hvor Therese danser og prøver å bearbeide den samme sjefen til å gi henne fast engasjement I Moskva.
Etter denne episoden som sansynligvis kommer til å koste henne forfremmelsen hun har drømt om hele livet, klarer hun fortsatt ikke å gjøre det slutt med Paul.
Men så oppdager hun at hun er gravid. Samtidig som Paul mister jobben og hun får beskjed om å dra til Moskva likevel.
Hva skal hun gjøre? Ikke har hun lyst på barn, det passer overhodet ikke nå, Men hun har tatt abort før, og det frister ikke spesielt til gjentagelse. Men Therese er da en sterk, fremadstormende 90 tallskvinne, så hun dropper aborten og drar til Moskva likevel.
På jakt etter den russiske mafiaen ender hun opp i situasjoner som ikke er spesielt heldige, hverken for gravide eller andre.
Ja, det måtte jo komme. Historien om hva som skjer når den karrierebeviste, hippe, enslige rundt de tredve kvinnen (les Ally McBeal og/eller Bridget Jones ) finner mannen i sitt liv. Og mannen i sitt liv er like vidunderlig som hun hadde drømt om. Hva skjer da? Når den naturlige konsekvensen av kjærligheten oppstår før man er klar. Er man da villig til å gi opp livet man kjenner, for å kaste seg inn i noe totalt ukjent, selv om alle påstår at det er naturlig.
Og hva er naturlig? Er ikke det å bestemme over egen kropp, karriere og liv blitt like naturlig for kvinner som det å puste. Eller ligger det andre instinkter inne i oss, så grunnleggende at vi ikke kan overse dem, når de dukker opp?
Holst har her skrevet en tidsriktig roman om det å være ( karriere ) kvinne på nittitallet. Hun klarer det på en mesterlig måte, jeg tror de fleste vil kjenne seg igjen. Hun er selv journalist og mennesker og miljøskildringer er svært troverdige.
Mot slutten av boka derimot, mister hun styringen. Skildringene av den russiske mafiaen og Thereses siste dager I Moskva, holder ikke mål. Det virker som om forfatteren fikk dårlig tid og måtte forte seg og få ferdig boka.
Dette er første bok ut i en serie på tre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar