onsdag 2. november 2016

Jan Mehlum: En rettferdig dom,




Femten år gamle Ami Anker ble funnet drept i skogen på Tjøme.
En ung mann med en noe broket fortid, Leo Lande, tilstår,blir dømt og fengslet. 
Lita Anker klarer ikke å slå seg til ro med dette, hun vil vite HVORFOR han tok livet av datteren og engasjerer advokat Svend Foyn. Foyn gir alt for å finne sannheten; han ender opp i fensel selv, mistenkt for å ha tatt livet av Leo Lande, han mister partnerskapet i advokatfirmaet, og må starte på nytt selv, han forfølger mistenkte til New York og blir der selv mistenkt for mishandling, han må forholde seg til aids syke tidligere ANC medlemmer, besatt av hevntanker. Og han må tåle kollegers misnøye og medias harselering.
Men Foyn gir seg ikke; han finner nye sammenhenger og løsninger. Og han tør å stille spørsmål ved politiets etterforskning, eller mangel på sådan.
Hva har et 15 år gammelt pengetransport ran med saken å gjøre?
Og hva har ti år gamle biltyveri med saken å gjøre?
Og en biljakt i Østfold som endte med to dødsfall, er den relevant?
Rasistene på Tjøme, er de organiserte og mange nok til å ha noe som helst å fare med.
Og kan det stemme at den drepte 15 åringen hadde en gift elsker?
Spørsmålene er mange, og svarene vanskelige å finne, men Foyn gir seg ikke. Han ruller opp en sammensatt og uforutsigbar historie, hvor løsningen kommer sent og uventet.
Sosiologen Mehlum bor i Tønsberg og er førsteamanuensis ved høyskolen i Vestfold. Dette er første boka undertegnede leser, men det er faktisk den fjerde boka om Svend Foyn.. Jeg må si det ga mersmak. Foyn er en godhjertet, skilt advokat, med arbeidsmetoder litt på kanten noen ganger. Han er sjarmerende og likandes og minner litt om Mankells hovedperson Kurt Wallander. En ekte krimhelt, med andre ord.
Mehlum skriver bra om miljøer han synes å kjenne. Han har laget en spennende intrige hvor løsningen er umulig å forutsi, og mer er det ikke å forlange av en god krim

lørdag 29. oktober 2016

Susan Schwartz Senstad: Musikk for det tredje øret

Mette er gift med Hans Olav. Mette er jøde. Datter av to som overlevde konsentrasjonsleirene og krigens redsler.Dette preger Mette mer enn hun vil innrømme. Hun kan dessuten ikke få barn, noe
hun sliter med fordi hun lovte faren før han døde at hun skulle få tre.
Det er nok en gang krig I Europa, og da Mette finner ut at hun kan hjelpe, er det ingen som kan stoppe henne.


Det kroatisk – bosniske ekteparet Zheljka og Mesud har søkt asyl i Norge. Og de blir innlosjert privat hos Mette og Hans Olav.
Hans Olav deler ikke sin kones begeistring over å ha fremmede I huset, og provoseres av Mesuds brå måte å være på.
Det blir fort tydelig at dette ikke kan gå og flyktningene flytter ut.
Men Mettes sarte sinn settes helt ut av spill etter møtet med de to.
Hun åpner posten som kommer til dem etter at de har flyttet, og finner på den måten ut at Zheljka har en sønn, resultat av krigens overgrep, og at Zheljka ikke vil ha han. 
Men det vil Mette. Hun oppsporer ungen og vil ta han selv, hvis ikke noren vil ha han.
Dette er den ytre historien. Men det er så mye mer. Vi får høre om Zheljkas opplevelser under krigen, og også om livet hennes før krigen. Om alt det grusomme som skjedde, og alt det vonde som førte henne hit hun er i dag; et fremmed land med en ektemann som føles fremmed, som ikke kan godta barnet hun fødte etter uttallige voldtekter, som førte henne inn I den gale Mettes liv.
Dette er en utrolig sterk roman. Det er så lett å glemme at det er mennesker det handler om når man ser klipp dag etter dag på dagsrevyen, det blir så uvirkelig. Denne boken gjør det virkelig. Den tar for seg vanskelige temaer uten å bli grov eller dømmende, klarer å skildre brutale hendelser uten å ty til klisjeer.
Det er vondt og tankevekkende å lese denne boken, men jeg vil påstå at det er nødvendig.

torsdag 27. oktober 2016

Kjersti Scheen: Den syvende synd,




Margaret Moss, den ikke helt vellykkede detektiven fra Smestad
i Oslo, er lei av alt. Datteren er flyttet hjemmefra, hun er i dårlig form,
har dårlig råd og ingen oppdrag å se fram til.
På impuls drar hun til Stavanger for å treffe en tidligere elsker, men
møtet med ham blir bare pinlig, så Moss ender på fylla i stedet.
Det var ikke spesielt lurt.
Hun kommer til seg selv på en strand, våt og elendig. Hun hører stemmer i mørket og beveger seg mot dem. Hun blir her vitne til at en mann blir slått ihjel. Da hun vantro nærmer seg liket for å sjekke etter at drapsmennene er dratt, blir hun slått ned selv.
Det viser seg at sønnen til avdøde også hadde vært vitne til drapet
og i sin sorg over sin far og over å ha skadd Moss. leier han henne til å finne ut hva som skjedde, hvorfor hans far måtte dø.
Dette er bare begynnelsen på en utrolig historie. Flere drap, arbeiderbevegelsen, literaturprofessorer, fine rederfruer alt røres sammen til en uforståelig smørje som Moss må finne ut av.
Det hele ender med at hun blir mistenkt selv og etterlyst i forbindelse
med et av drapene. Nå har hun ikke bare de ekte morderne etter seg, 
men polititet også. For å renvaske seg selv er hun nå nødt til å 
finne morderen….
Dette er fjerde boka om den «hardkokte» detektiven Margaret Moss.
Moss med utdanning fra Statens Teaterhøyskole, ti år som skuespiller, fem års jusstudium og et år som politibetjent. Og en håndfull år som privat etterforsker med mer eller mindre hell. Moss er den mest sjarmerende krimhelten i norsk litteratur i dag. Scheen skriver morsomt, ironisk og fengslende.
Undertegnede synes ikke dette er den beste boka om og med Margaret Moss, men den er likevel verdt å lese. Hun bruker klisjeer til sin fordel, det er både spennende og morsomt og skrivestilen er like sjarmerende som Moss selv.
En lettlest krim.

mandag 24. oktober 2016

Bjørn Ingvaldsen: Et eget prosjekt



Pressefotografen Aslak Handeland ankommer Sola flyplass etter 
å ha vært i England og bl.a dekket begravelsen til prinsesse Diana. 
På flyplassen blir han møtt av sjefen sin som har dårlige nyheter. 
Aslaks barndomsvenn og kollega i avisen , Rune,er død. Han har begått selvmord, eksosforgiftning i egen garage. Og sammen med han i bilen var hans fire år gamle tvilling døtre.
Politiet hevder at det er en tragedie, men ikke mistenkelig. Det mener Aslak. Han rydder Runes kontor og finner de siste sakene Rune jobbet med. Aslak er sikker på at det må være noe her, for Rune var ikke typen til å ta sitt eget liv.
De siste sakene Rune holdt på med var om en religiøs sekt, Det Egentlige Samfunn, og en motorsykkelklubb. I tillegg hadde Rune samlet opplysninger om elektroniske firmaer i Stavanger og om en araber som ble skutt ned noen uker før Rune ble funnet død. Er det noen sammenheng mellom disse sakene?
Aslak bestemmer seg for å prøve å finne ut av det, og det koster han båten sin og nesten livet.
Dette er Ingvaldsens første kriminalroman, noe boken bærer preg av.
Ingvaldsen skriver bra og engasjerende, men historien i seg selv holder ikke helt. For det første tar det for lang tid før det skjer noe, og når det begynner å skje noe, er det ikke troverdig Han virker for ambisiøs, og han klarer ikke helt å holde følge med sine egne visjoner.
Slutten av boken er kaotisk og løsningen på mordet er at «de» gjorde det. Det blir for enkelt.

fredag 21. oktober 2016

Hanne Vibeke Holst: Thereses tilstand




Therese er en dansk kvinne i slutten av tjue åra. Hun jobber som tv journalist I utenriksavdelingen i dansk fjernsyn, med Russland som
spesialfelt.
Da vi møter henne kommer hun hjem fra Moskva, og oppdager at hun er blitt forelsket i en kollega fra innenriksavdelingen. Det passer henne dårlig da Paul er den kjekkeste på hele stasjonene og kjent som en ordentlig skjørtejeger.
Men ting skjer; Therese og Paul blir snart et par. Therese syns, selv i den første forelskelsens rus, at Paul er litt vel pågående, og vil ikke flytte sammen med han enda. Han er også ganske eiesyk, noe han beviser svært offentlig, da han ber sjefen for fjernsynsstasjonen om å holde fingrene av fatet på en firmafest hvor Therese danser og prøver å bearbeide den samme sjefen til å gi henne fast engasjement I Moskva.
Etter denne episoden som sansynligvis kommer til å koste henne forfremmelsen hun har drømt om hele livet, klarer hun fortsatt ikke å gjøre det slutt med Paul.
Men så oppdager hun at hun er gravid. Samtidig som Paul mister jobben og hun får beskjed om å dra til Moskva likevel.
Hva skal hun gjøre? Ikke har hun lyst på barn, det passer overhodet ikke nå, Men hun har tatt abort før, og det frister ikke spesielt til gjentagelse. Men Therese er da en sterk, fremadstormende 90 tallskvinne, så hun dropper aborten og drar til Moskva likevel.
På jakt etter den russiske mafiaen ender hun opp i situasjoner som ikke er spesielt heldige, hverken for gravide eller andre.
Ja, det måtte jo komme. Historien om hva som skjer når den karrierebeviste, hippe, enslige rundt de tredve kvinnen (les Ally McBeal og/eller Bridget Jones ) finner mannen i sitt liv. Og mannen i sitt liv er like vidunderlig som hun hadde drømt om. Hva skjer da? Når den naturlige konsekvensen av kjærligheten oppstår før man er klar. Er man da villig til å gi opp livet man kjenner, for å kaste seg inn i noe totalt ukjent, selv om alle påstår at det er naturlig.
Og hva er naturlig? Er ikke det å bestemme over egen kropp, karriere og liv blitt like naturlig for kvinner som det å puste. Eller ligger det andre instinkter inne i oss, så grunnleggende at vi ikke kan overse dem, når de dukker opp?
Holst har her skrevet en tidsriktig roman om det å være ( karriere ) kvinne på nittitallet. Hun klarer det på en mesterlig måte, jeg tror de fleste vil kjenne seg igjen. Hun er selv journalist og mennesker og miljøskildringer er svært troverdige.
Mot slutten av boka derimot, mister hun styringen. Skildringene av den russiske mafiaen og Thereses siste dager I Moskva, holder ikke mål. Det virker som om forfatteren fikk dårlig tid og måtte forte seg og få ferdig boka.
Dette er første bok ut i en serie på tre. 

tirsdag 18. oktober 2016

Henning Mankell: Pyramiden


Den svenske forfatteren Mankell, leverer her en novellesamling. Mankell er kanskje skandinavias beste kriminalforfatter, og hans bøker om Kurt Wallander er elsket både av kritikere og leserne.
Denne novelle-samlingen består av fem fortellinger. Alle handler om Wallander og livet hans opp til den dagen han blir presentert i den første boka » Morder uten ansikt«. Da er Wallander snart 43 år, skilt med et barn, og utflyttet fra Malmø til Ystad.
Disse novellene tar oss med på Wallanders utvikling, ikke bare som kriminalbetjent, men også som menneske. I den første novellen møter vi Wallander 21 år gammel. Han er patruljerende konstabel som drømmer om å bli kriminalbetjent og om å gifte seg med Mona. En dag finner han naboen sin skutt, og ikke lenge etterpå er det noen som setter fyr på den samme leiligheten. Wallander er nysgjerrig, og vil også gjøre inntrykk på kriminalavdelingen. Så han driver med litt etterforsking på si, noe som ikke er så lurt bestandig.
Neste novelle foregår seks år etter, I 1975. Det er julaften, Wallander er på vei hjem til kona,Mona, han skal bare stoppe ved en butikk og sjekke en inkommet klage. Han blir da tatt til fange.
I «Mannen på stranden» er vi kommet fram til 1987. Ekteskapet mellom Kurt og Mona beginner å skrante, og han er nødt til å finne ut hva som skjedde med en mann som døde da han satt seg inn I en taxi. Det viser seg at mannen ble forgiftet, men utover det har de ingen spor.
I april 1988, blir fotografen I den lille byen Ystad, funnet drept. Han var en svært anonym mann, som ingen kjente. Ikke engang hans egen kone.
De bodde i samme hus, men hadde sluttet å snake med hverandre 24 år tidligere da de fødte en svært handicappet datter som fotografen sende på institusjon. Wallander selv er nå enslig etter at Mona flyttet ut. For å finne morderen må de gå tilbake i tid,avdødes hustru mente mannen hadde forandret seg etter en ferietur syv år tidligere.
Så kommer rosinen i pølsa! Den siste novellen «Pyramiden» er som en liten (stor) roman I seg selv. Desember 1989 styrter et småfly i en åker og begynner å brenne. Piloten og passasjeren dør idet flyet treffer bakken. Ingen småfly er meldt savnet og flyets identitet er dekket over med maling.
Ikke lenge etter bryter det løs brann i søstrene Eberhards syforretning. Da rettsmedisineren undersøker de to gamle damene, viser det seg at de var døde da brannen brøt ut; skutt i nakken, som ved en henrettelse. Har disse to gamle damene som solgte knapper og glidelåser noen forbindelse med det styrtede småflyet? Det begynner å se sånn ut, og den fraskilte Wallander er på sporet, da han blir oppringt fra Egypt. Hans eksentriske far – som er en biperson i alle bøkene og novellene – er arrestert og sitter i fengsel I Kairo. Han ble tatt da han prøvde å klatre opp Keops pyramide og han motsatte seg arrest Iitillegg til å nekte å betale boten. Så Wallander må avbryte etterforskingen for å dra å redde sin gamle far.
Denne novellen slutter med begynnelsen på den første boka om Wallander.
Noen vil vel kanskje si at det er et pretensiøst og unødvendig prosjekt Mankell har begitt seg ut på her. Undertegnede er ikke enig. Mankell er en stor forfatter, og han holder på oppmerksomheten hele tiden. Wallander er blitt en kjær skikkelse for mange, på linje med Poirot. Og jeg er sikker på at flere enn meg setter pris på å bli bedre kjent med han. Det blir vi og vi får til og med fem bra krimhistorier på kjøpet. Det må vi si oss fornøyd med.

lørdag 15. oktober 2016

Morten Harry Olsen: Mord og Galskap. Roman om en forbrytelse,



Francis Falkenberg er innehaver av et antikvariat i en liten fiktiv norsk småby ved navn Oscarshavn. En høstkveld er han og bestevenninnen Margareta ute i skogen, og plutselig blusser himmelen opp; det er brann! Hele fattigstrøket Kroken brenner opp, viser det seg, og flere mennesker er omkommet.
Det vil si, noen er omkommet, noen er forsvunnet og noen er drept. Og brannen er påsatt.
Kripos ankommer byen med forsterkinger, pressen kommer i hopetall, og Falkenbergs store kjærlighet kommer tilbake til byen, bare for å bli funnet død noen dager senere.
Ryktene florerer og Falkenberg begynner å se spøkelser. Ikke lenge etter befinner han seg i politiets søkelys, da han ikke bare en gang klarer å finne et lik, men jommen klarer å finne liket etter en jente som har vært savnet i flere år.
Hører disse sakene sammen og har Falkenberg noe med de å gjøre? Er han gal, eller det han som faktisk er normal oppi alt hysteriet? Og finnes det en seriemorder i Oscarshavn eller er det flere drapsmenn eller bare tilfeldigheter og ulykker?
Olsen har her levert et mesterstykke av en roman!
Han velger selv å kalle det en roman om en forbrytelse og ikke en kriminalroman. Og det er forbrytelsen som starter det hele, og som er kraften som driver handlingen framover, 
Men dette er så mye mer enn bare krim. Det er en historie om kjærlighet, så stor og overveldende at den ikke kan overleve, om forbrytelser, om gjenferd og gjenferdene i menneskene.
Falkenberg er en sår og tiltrekkende antihelt som gjør så godt han kan, uansett om folk tror han er gal eller ikke. Som han sier selv: «At jeg tror på Gud, utelukker ikke at Djevelen kan tro på meg.»
Grunnen til at denne boken er vanskelig å legge fra seg er ikke at den er så spennende og at man MÅ vite hvem morderen er, men den er så velskrevet, og den vokser på samme måte som sympatien for Falkenberg vokser. Man vil vite at det faktisk går bra for han til slutt.
En mesterlig roman.

tirsdag 11. oktober 2016

Helene Tursten : Den knuste tang – hesten




En mørk novemberkveld faller finansmagnaten Richard von Knecht fra sin balkong i øverste etasje i en elegant bygård i Gøteborg. Nede på gaten befinner konen og sønnen seg. Hendelsen oppfattes først som et uforklarlig selvmord I en overklassefamilie. Politiet finner etterhvert flere ting som tyder på mord, og ikke mange dager etterpå blir kontoret
til von Knecht sprengt i luften. I ruinene finner de ikke bare ett, men to lik.
En motefotograf blir sprengt i stykker i bilen sin, og han er leieboer hos von Knecht. Hadde de en nærmere forbindelse? Og hvilken forbindelse har Hells Angels med den rike overklassefamilien? Er det kanskje den vakre fotomodellen som giftet seg med von Knechts sønn som er bindeleddet? Og visste hans kone at han hadde en sønn fra før, som nå kommer til å arve en betydelig sum penger?
Kriminalbetjent Irene Huss og hennes kolleger får mye å gjøre. Hver gang de nøster opp en tråd, finner de flere løse trader som alle ser ut til å henge sammen på en eller annen måte. Men hvilken?
Den knuste Tang – hesten er Helene Turstens debutroman som kom ut som film i 2008 . Det er spennende historie, som også er troverdig.
Det er også karakterene i boken.I sentrum står krimina lbetjent Irene Huss. I motsetning til mange politi helter er hun et harmonisk menneske. Lykkelig gift, med tenårings tvillinger. Hun får noen dårlige dager da den ene datteren barberer seg på hodet og begynner å spille I nazi-band. Dette må hun forholde seg til mens hun etterforsker flere dødsfall, men Tursten klarer å få løst dette på en naturlig måte også.
Av spenningsmomenter i boka er det ikke bare mord, vi har narkotikabruk og omsetting, utroskap, AIDS, nynazisme, alkoholisme for å nevne noe. Turstens bok har alt; språket, fantasien, ideene…. Dette er krim på svært høyt nivå, på lik linje med sine landsmenn Mankell og Guillou skriver hun drivende godt.
En lykke å lese.

lørdag 8. oktober 2016

Tim Moore: Is i barten. En dandy i Arktis


MORSOM REISESKILDRING



Ved en tilfeldighet kommer Tim Moore over en obskur viktoriansk aristokrats Reiseskildring fra Arktis, og han bestemmer seg for at denne bragden kan sannelig Han utføre også. Lord Dufferin, visekonge av India og et klassisk eksempel på britisk Heltemot og utholdenhet – noe Moore innser ganske snart at han ikke er i besittelse av. Har besøkt noen av de kaldeste, kjedeligste og mest gudsforlatte stedene i den nordlige Hemisfære, og dette skal nå Moore, en urban skribent fra London, gjenta.
Tim Moore krysser Island på sykkel, uten å ha trent et sekund før avreise. Vi kan vel tenke oss hvordan den turen ble. Han får deretter haik med en norsk seilbåt via Færøyene og Shetland til Norge. Han tar hurtigruta opp langs kysten, får være med et av forsvarets Hercules fly til Jan Mayen, men de klarer ikke å lande på grunn av været. Han drar videre til Svalbard og tilbringer en uke i Longyearbyen, hvor han utfordrer naturen, med sin totale inkompetanse og leveren med sitt inntak av alkohol når han innser sine mangler. Deretter går ferden hjem til London og sivilisasjon.
Tim Moore har skrevet en hysterisk morsom reiseskildring, hvor han ikke bare tar nordmenn på kornet men også total utleverer seg selv og sin inkompetanse. Han fryser, blir sjøsyk, hater maten og de endeløse landskapene – og også etterhvert Lord Dufferin. Han forbanner mangelen på alkohol utsalg og de stive prisene i Skandinavia Og ikke minst sin egen manglende evne til å takle de polare strøk. Han observerer og klarer på en mesterlig måte, med britisk ironi og humor, og skildre pussigheter ved norsk og islandsk kultur, 
Dette er en fantastisk morsom reiseskildring over områder de fleste av oss ikke kommer til å få oppleve noengang.

onsdag 5. oktober 2016

Ingeborg Arvola: Livet i et skilpaddeskall og andre historier



Dette er en novellesamling, bestående av 17 noveller. Noen er svært korte, bare et par sider. Det de alle har til felles, er at de er skrevet av en begavet forfatter. Med en ufattelig fantasi!
Det skumle er at noen av historiene KUNNE vært sanne.
Om ikke nå, så i en ikke alt for fjern fremtid. Vi har historien om mannen som jobber på sykehus, og holder aborterte foster i live i et drivhus hjemme. Vi har en historie om korrupt salg av menneskelige organer. En ung kvinne har enten orm i maven eller svært alvorlige spiseforstyrrelse. Vi har sauene som tar en grusom hevn over bonden sin.
Ingeborg Arvola skriver med både råskap og humor, noe som nesten er et «must» med slike fortellinger. Men dette mestrer hun.

tirsdag 4. oktober 2016

Tristan Egolf: Kongen på fyllinga,





John Kaltenburger er verdens mest uheldige person. Han vokser opp I den lille tyskættede byen Baker, midtvest i Amerika. Hans far var en ansett mann i lokalsamfunnet, som døde på mystisk vis før John ble kjent med han. Hans mor en patetisk sydame som ikke forstår sin sønn, eller samfunnet hun lever i.
John blir mobbet og plaget fra han er veldig liten. For utseende sitt, for sin herkomst, for ikke å være sin far, for ikke å være skoleflink, osv.
John hever seg over alt, og klarer å bygge opp et svært vellykket gårdsbruk i en alder avFemten år. Det blir for mye for enkelte av hans medborgere, og i vill misunnelse raserer de garden og ødelegger alt. 
John lar seg ikke knekke. Han bygger det opp igjen, og sverger at bare han blir seksten, skal han slutte på skolen, og vise alle! Moren hans blir svært syk, og på dødsleiet skriver hun garden over til metodist kirken. De begynner å forsyne seg allerede før blekket på papiret er tørt, og det hele ender med katastrofe for John, som ender opp ikke fengsel, men på en elvebåt i tre år som straff.
Etter tre år kommer han tilbake. Det er ingen som kjenner han igjen. Han tar den ene jobben etter den andre for å få endene til å motes, men han er forfulgt av uhell, og klarer aldri å holde på en eneste av jobbene sine.
Ikke før han begynner å jobbe på søppelfyllinga.
Dett er begynnelsen på slutten. Eller «Krisen» som det senere blir omtalt som. John er så full av hat mot denne byen og de trangsynte, dobbeltmoralistiske innbyggerne der som aldri har gitt han en real sjangse, at når han nå får en sjangse til å vise dem, så griper han de
begjærlig med begge hender. At det kan bli hans undergang er underordnet.
Debutanten Tristan Egolf har skrevet en historie om hvor langt et tilsynelatende normalt og sunt menneske kan gå, når det i årevis må leve med sin fortvilelse alene og i taushet. Dette er en historie om en by hvor incest, blind vold, rasisme og sykelig religiøsitet ikke bare florerer men også aksepteres. Når kaoset endelig slippes løs, når de utstøtte og undertrykte setter seg på bakbeina og ikke vil ta imot mer dritt, er det som om verdens undergang står for døren.
Kongen på fyllinga er blitt mottatt med strålende kritikker I en rekke land. Egolf blir berømmet både for sin særegne litterære stemme og sitt store forfattertalent.
At han er et stort forfattertalent er udiskutabelt! Dette er en sensasjonell debut. Han har levert en roman men katastrofer, ulykker og død. Den er full av bizarre scener, men så velskrevet at det er en fryd. Morsom på en sår måte, burlesk og ikke minst svært samfunskritisk og tankevekkende.
Personlig sitter jeg, etter å ha lest dette vidunderet av en roman, igjen med nesten samme følelse som etter å ha lest John Irving.
Egolfs hovedperson John Kaltenbrunner minner meg på en måte om Irvings Owen Meany. De vokser etterhvert som du leser og mot slutten av boka er du blitt litt glad I dem, uansett hvor irriterende de kan være også.
Egolf er blitt sammenlignet med både Steinbeck og Kennedy Toole, men for egen del må jeg si at John Irving er det nærmeste jeg kommer en referanse.
Ikke at det trengs, dette er stor litteratur som står utmerket på egne ben.
Anbefales ikke bare på det aller sterkeste; dette er et must. Gå ut og kjøp denne boka!!

søndag 2. oktober 2016

Torgrim Eggen: Pynt,

Sigbjørn Lunde er interiørdesigner.Han har nettopp kjøpt seg ny leilighet sammen med Cathrine. Hun er høy og tynn, jobber for Hennes&Mauritz noe som betyr at hun reiser mye. Hun kommer dessuten fra en familie med mange og gamle penger.
Sigbjørn kommer fra Nordnorge, moren hans drepte faren og broren er narkoman. Det har han ikke fortalt til noen, og han har klart å kvitte seg med dialekten. Sigbjørn er akkurat ferdig å innrede et utested som han er svært fornøyd med, da han får et nytt oppdrag, å innrede et helt hus på Vinderen. Dette er en jobb med mye prestige og masse penger. I tillegg kommer et av de største designmagasinene hjem til den nye leiligheten for å lage en reportasje om Sigbjørn og den minimalistiske stilen.
Livet smiler til Sigbjørn, det kan ikke bli mer overfladisk eller bedre.
Men så treffer han naboen.Hun som bor over dem og spiller Whitney Houston på full guffe om kvelden. Hun er alt det Cathrine ikke er. Liten, lubben, bleket hår, bohemsk stil.
Sigbjørn begynner først å fantasere om hvordan det ser ut hjemme hos henne. Etterhvert begynner han å fantasere om henne. En kveld Cathrine er ute og reiser drar han ut og møter tilfeldigvis naboen, Sylvia.De avslutter kvelden med nachspiel hjemme hos henne, og etter denne kvelden er Sigbjørn besatt av Sylvia.
Han gjør alt han kan for å møte henne, tilfeldig eller ikke. Han går så langt at hun må true med politiet for å få fred. Sigbjørn jobber som en besatt med huset på Vinderen. Han har fått frie tøyler. Eieren har mye penger, men dårlig tid og dårlig smak, og han stoler helt på Sigbjørns smak. Det er i prinsippet ganske lurt, men jo værre besettelsen av Sylvia blir, jo værre blir smaken til Sigbjørn. Han kjører over en grevling som han får stoppet ut og henger på veggen, samtidig som han lager en seng av piggtråd. Det hele topper seg da Sylvia, på vill flukt fra Sigbjørn, faller og dør. I stedet for å ringe politiet, har Sigbjørn sex med liket før han tar gipsavstøpinger av kroppen hennes, deler den i biter og stopper den inn i peisen i huset på Vinderen. Gipsavstøpingene av de runde formene hennes bruker han som dekorasjon rundt peisen.
Innredingen av huset blir en suksess, han vinner en designkonkuranse med en stekespade, og alt går tilbake til normalen.
Torgrim Eggen har levert en glimrende samtidsroman.
Han har en egen evne til å treffe svært riktig, ta pulsen på tiden, og det har han klart superbra her. Sigbjørn er så barn av sin tid. Han er så krampeaktig hipp og med i tiden at det er en klisje.
Men Eggen klarer likevel å fremstille han nesten sympatisk. Det et par hysterisk morsomme episoder i boka, som da broren hans kommer på besøk etter to år og vil låne toalettet. Det toalettet Sigbjørn har designet selv! Her driter han ut hele rommet bokstavelig talt, for å finne all kokainen han hadde svelget for å smugle videre til Bergen.
Eller når Sigbjørn skal regne ut smakskoeffisienten. 
Eggen har en egen evne til å ta ting på kornet. Uansett om det er mennesker eller miljøer. Han skriver underholdene og morsomt. I tillegg er denne boken svært vakker. Det er tydelig at forlaget har konsulert en designer (så fantastisk og ironisk ). Boka er sølvgrå, med matt gjennomsiktig papircover. Den er breiere enn en vanlig bok, mer A 5 variant, og i begynnelsen av hvert kapittel finner vi et I Ching symbol.
For de som ikke har vært borti I Ching forklarer forfatteren det i et tillegg på slutten av boka.
Som oppsummering må vi da kunne si følgende:
Romanen er svært bra, en bok av sin tid, for sin tid. Men den kan nytes av andre enn litteraturinteresserte også, på grunn av sitt lekre design kan den også brukes som Pynt.

fredag 30. september 2016

Kirsti Blom: Flekker



Elisa er malerinne. Hun oppfatter tilværelsen gjennom farger og lys. Hun er ikke flink med ord. Hun mener at farvene føyer seg for henne, og at de sier alt. Hun ser dessuten døde mennesker – forfedre, moren, barndomsvenner, en elsker.
Disse synene driver henne videre som kunstner.
Elisa har en kul I det ene brystet. Den vokser og blir store og store, og smerten begynner å bli påtagelig. Men det er så mye som må males før hun kan gi seg.
Denne romanen foregår I Elisas hode. Det er kanskje et forsøk på å føre myten om den gale kunstneren videre. For Elisa er ikke helt god i sine betrakninger og tanker. Hun prøver f. eks. å finne ut hvor lengselen bor, og konkluderer med at Gud er et Rognebær, og rognebær og blod går ut på ett.
Hun har ikke mye kontakt med omverdenen, og når telefonen ringer
spør hun vedkommende i andre enden om han/hun har det bra flere ganger i løpet av samtalen, fordi det lyder så magisk.
At Elisa ser sin døde mor, gjør at hun blir opptatt av slekten sin, og familie generelt og hun begynner å male alle sine aner. Hun maler svik, savn, tap og kjærlighet.
Denne boka er heldigvis kort, for det er slitsomt å være i en annens hode, spesielt når den andre er så forstyrret, og lite levedyktig. Kirsti Blom skriver bra, men det er et ambisiøst prosjekt, som ikke er helt vellykket.

tirsdag 27. september 2016

Val McDermid: Sirenenes sang



Nå må politiet innse at det går en seriemorder løs. Nok en ung mann er blitt torturert og dumpet i Bradfields homsestrøk. De tre nakne og forslåtte kroppene blir funnet på offentlige steder, uten noe forsøk på å skjule dem.
Psykologen Tony Hill blir trukket inn i etterforskingen for å lage en psykologisk profil av drapsmannen. Det er ingen hemmelighet at de fleste i politiet ikke har sansen for slikt moderne tull, og ikke har noen intensjoner om å samarbeide. Carol Jordan blir satt på jobben som bindeleddet mellom Tony og politiet, og hun ser på at han skaper et detaljert og urovekkende bilde av et sykt sinn. Etterhvert begynner Carol å føle mer for Tony, uvitende som hun er om hans demoner og hans drivkraft for å forstå morderen og hans intensjoner.
Imens fortsetter » hendige Harry«, som de har døpt morderen, sitt syke spill. Han blir stadig dristigere, og da det fjerde offeret viser seg å være politimann, må etaten ta alle krefter i bruk for å stoppe dette vanviddet. Men det stopper ikke der; morderen trekker Tony inn i en intellektuell kamp der Tony må mobilisere alt han har av kunnskap og mot, men er det nok til å vinne når han faktisk befinner seg ansikt til ansikt med morderen?
Val McDermid har her skrevet en av de mest nervepirrende bøkene
jeg har lest på lenge. Uhyggen griper fatt i deg fra første stund og slipper ikke taket før boka er ferdiglest. I noen deler av boka er det morderen som fører pennen, og på en saklig og kald måte forklarer hvorfor handlingene blir utført på den måten de blir. Andre ganger er det Tony som forteller, og det er ikke lett å bli klok på han heller. Er han så uskyldig som han virker?
Og stakkar Carol, pen og flink i politiet er ikke lett fra før av, og når hun begynner å jobbe med Tony og etterhvert faller for han, gjør ikke ting lettere for henne på kammeret.
McDermit viser en enorm menneskekunnskap, og klarer å gjøre karakterene troverdige, det er det som er noe av det skumleste med denne boka. Og at man ikke har en vag anelse engang av hvem morderen er.
Val McDermit mottok The Gold Dagger Awardfor denne boka, og det er vel fortjent. En særdeles velskrevet, spennende, skummel og nervepirrende triller av dimensjoner. 
Anbefales på det sterkeste.

lørdag 24. september 2016

Pernille Rygg: Det gyldne snitt




Psykologen Igi Heitman er sammen med sin mann, transvestitten og fotografen Benny, og sin venninne, galleristen Bella, på kunstutstilling.
Det er den eksentriske og skandaleombruste billedkunstneren Aske som har fått et permanent utstillingslokale. Innvielsen er en storslått affære med pressekorps, tv – team, kunstkritikere, demonstranter. Selve utstillingen er et kollage av bilder, film, video klipp og kaos. Midt oppi alt dette blir publikum servert et mord på tv-skjermen. Til å begynne med tror de det er kunst og applauderer det, inntil Aske sier det ikke er hans verk…..
Igi blir involvert da en av hennes pasienter tilstår mordet, for så å trekke tilståelsen tilbake. Men uhyggen sprer seg i Igis liv da hun får kryptiske e – postmeldinger og veggen utenfor leiligheten sprayes med navnet hennes og det skrives at hun er både barnemishandler og morder.
Skandalen blir ikke mindre av at Igi finner nok et lik, og et bilde av hennes ektemann, i drag – som Bente, sammen med hennes drapstiltalte pasient, ender opp på forsiden av tabloid avisene.
Da hun blir regelrett banket opp for så å bli tisset på i sin egen bakgård, er grensen nådd. Igi må finne ut av hva som skjer og hvordan det henger sammen.
Dette fører henne rundt om i Oslos forskjellige miljøer.
Vi treffer SM’ere anført av Fraulein Todt, den pakistanske helsestudio mafiaen, forretningslivets storspillere og deres innblanding i kunsten og pengene rundt ..
Mens politiet og Igi leter etter morderen, letes det i undergrunnen fortvilt etter videoen med mordet på. Hvem finner den først?
Det gyldne snitt er en velskrevet og spennende roman, med tempo, nerve, varme og humor.Karakterene er troverdige – jeg tror jeg har truffet flere av dem – og miljø beskrivelsene likeså. Personlig syns jeg det er morsomt med bøker fra Oslo hvor man kan kjenne seg igjen, vet hvor handlingen foregår og ser det for seg. Dette var i tillegg en spennende bok, som jeg ikke klarte å legge fra meg. Jeg klarte heller ikke å gjette hvem morderen var, og det er bra krim i mine øyne.
Anbefales sterkt, i likhet med Ryggs debut roman Sommerfugleffekten.

onsdag 21. september 2016

Robin Lindemuelder: Jesus i olabukser




 Robin Lindemuelder leverer 13 knallsterke noveller, som hver og en av dem er bra, men sammen er de dynamitt! Historiene er både moderne og tidsriktige, uten å bli anmasende og trendy. Språket flyter lett og naturlig, han kan det han skriver om, uansett om det er guttetur til Svinesund for å kjøpe porno, eller den unge forfatterspiren som endelig får møte sitt forbilde ansikt til ansikt. 
Historiene er variert, ikke bare gjentagelser over samme tema, Lindemuelder klarer derfor å holde leserens oppmerksomhet hele tiden. Noen av novellene er litt «rocka», som Den melankolske tyven eller Ved grensa. Andre igjen er skrevet på en kul måte men med en ung gutts sårhet som i Tretten somre
Denne novellesamlingen anbefales sterkt, til unge i alle aldre.

søndag 18. september 2016

Susanne Agerholm: Eggeplomme




Sara er 9 år. Hun bor rett ved barnehjemmet, og en av jentene i klassen bor der. Sara har vært der i bursdags selskap og for å leke etter skolen av og til. Sara syns det er bedre der enn hjemme.
Hjemme bor mamma og Lise og av og til pappa. Det er slitsomt med mamma; rare regler som forandrer seg, hun blir sinna for ingenting. og noen ganger snakker hun ikke på flere dager. Da legger Sara en fyrstikk i vinduet for hver dag det er stille, og det er viktig at Sara svarer riktig på hva det nå enn er hun sier når hun begynner å prate, for hvis ikke slutter hun igjen. 
Men i høstferien får Sara dra til tante for å passe den nye babyen og det er så fint at hun ikke vil hjem igjen.Men det må hun. En dag har mamma vært stille så lenge og hatt så vondt i hodet at hun blir borte. Sara tror at hun er død, akkurat som Festus, hunden. Da er pappa hjemme og steller for Sara og Lise. 
Men så en dag sier pappa at de skal dra og besøke mamma.. 
Susanne Agerholm har skrevet en svært sterk bok om hvordan Sara er prisgitt sine omgivelser. Hvordan det føles å ikke ville vise lappen fra frøken om at hun trenger ny gymdrakt. Hvordan det oppleves å måtte klippe av alt håret fordi mor vil det. Hvordan hun strever med å få hjemmesituasjonen til å gi mening. 
Det er en sår historie som fortelles, man verker innvendig for Sara, men Agerholm klarer å formidle dette uten sentimentalitet og klisjeer, noe som er svært godt gjort.

torsdag 15. september 2016

Kjersti Ericsson: Paradisfugl. En fortelling om de andre





Hjalmar blir unnfanget fordi hans mor trenger en utvei fra forbedringsanstalten hun er på. Dit er hun sendt fordi hun er alt for glad i å feste sammen med gutta. Hjalmars far ble kalt ville Asbjørn, og traff hjalmars mor da han var på rømmen fra forbedringsanstalten han var på.
Da Hjalmar ble født overlot moren han til sin mor og forsvant. Mormoren hadde ikke mulighet til å ta vare på han, så han ble etter litt fram og tilbake sendt på et hjem. Heimen. Hjalmar hadde fått stempel på seg som «attom» fordi han var stille og rolig, og satt i et hjørne med de forkrøpla beina sine.
Jørgen derimot, er unnfanget i kjærlighet. Hans mor er norsk og hans far tysk soldat, som for tiden er her i Norge og okkuperer landet. De vil gifte seg, og er i full gang med å innhente alle de nødvendige dokumenter som trengs, da han blir beordret til Russland og skutt omtrent med en gang.
Moren blir innkvartert på høyfjells hotell for å føde det ariske barnet, og da det er gjort blir hun sendt hjem og barnet, Jørgen, blir adoptert til Tyskland.Etter krigen mottar moren et brev fra myndighetene der det står at hun kan få tilbake sønnen sin. Jørgen blir hentet til Norge og satt i barnehjem mens de venter på svar fra moren.
På barnehjemmet blir Jørgen tilfeldigvis kjørt ned av bestyreren og blir ganske skadd. Han kan ikke gå eller bruke den ene armen, og ikke snakker han heller, fordi han ikke kan norsk, og ulykken har antageligvis ødelagt språksenteret i hjernen. Moren vil ikke ha han, og Jørgen blir også sendt til Heimen.
Her møtes de to, Jørgen og Hjalmar, og et vennskap som varer livet ut begynner. Vi tar del i deres hverdag på institusjon fra femtitallet og fram til Heimen blir nedlagt på søttitallet. 
Vi følger ikke bare livet til våre to helter, men også utviklingen av samfunnet og institusjonen i disse årene. Fra rasjonaliseringen, til nye bestyrere med trang til budsjettsprekk og entusiastiske psykologer som vil prøve ut nye ideer, tilsatte og konservative pleiere som vil ha alt på den gamle måten.
Men mest av alt er dette en bok om vennskapet til Hjalmar og Jørgen, hvordan det overlever all påvirkning utenfra, i tillegg til mangel på språk og kroppslige funksjoner. Det er vakkert og vedmodig og ikke minst tankevekkende.
Forfatteren understreker både bakpå og inne i boka at dette er en fiktiv fortelling, men den kunne vært sann. Jeg tror ikke den er langt unna sannheten i det hele tatt. Jørgen og Hjalmar representerer » de andre» og boka spør ikke bare hva som skjer med de som blir plassert i den situasjonen. Den spør også hva forholdet » oss – de andre » gjør med oss. Slik inngår fortellingen om Hjalmar og Jørgen i en større fortelling som ikke er slutt enda.